Arkitektur

Elias Cornell (svensk arkitekturhistoriker) definerer arkitektur som «estetisk organisering av praktisk virkelighet» (Cornell 1966). Vitruvius (Romansk arkitekt) definerer arkitektur med egenskapene holdbarhet, nytte og skjønnhet.

Architectura er latinsk og betyr overbyggmester og omfatter planlegging, utforming og oppføring av byggverk. Det gjør også kunnskapen om det ferdige bygget og selve byggingen og resultatene er med på å skape gode livsvilkår, boforhold og bolyst i byer og tettsteder. Begrepet brukes ikke bare om bygninger – men også om for eksempel landskap – landskapsarkitektur (som vei, park og torg).

Norge var i forhistorisk tid ikke et særlig velstående land, noe som også vises i arkitekturen, det finnes få monumentale byggverk fra forhistorisk tid i Norge. Før middelalderen var byggematerialene i hovedsak treverk. I middelalderen begynte byggingen med oppmurt stein og vi har flere monumentale bygninger fra denne tiden – den mest kjente er kanskje Nidaros domkirke i Trondheim som ble påbegynt på 1100-tallet og stod ferdig rundt 1320.

De siste tiårene har bymiljøet fått betydelig oppmerksomhet. Det legges vekt på utemiljø, vegetasjon og byrom. Plan og bygningsloven (14. juni 1985) stiller estetiske krav på alle nivåer i arealplanleggingen gjennom målrettet forvaltning av ressursene.

Norske arkitekter har markert seg både nasjonalt og internasjonalt de siste årene med blant annet operaen i Bjørvika (Snøhetta), terminalbygget på Gardermoen og utbygginga på Tjuvholmen (Niels Torp).